En følelse av melankoli stilt overfor det endelige nederlaget
I "Eines Tages" ("En vakker dag") er det tydelig at den nazistiske filmen hadde fått visse problemer med hvilket budskap den skulle presentere for det tyske folk. Filmen hadde premiere i Berlin 26. februar 1945. Folket var krigstrøtt, og Goebbels innså at tyskerne hadde krav på avspenning og underholdning. Filmen er et kjærlighetsdrama, hvor den ikke helt unge kvinnen Bettina Pahlen, spilt av Magda Schneider, forelsker seg i kvinnebedåreren Stefan Görner, (Richard Häussler). Kirsten Heiberg spiller hans elskerinne. Stefan Görner representerer i filmen det lidenskapelige, "det som gir livet schwung", som han sier, men Bettina Pahlen velger tilsynelatende å satse på det sikre og kjedelige i form av arbeidskollegaen Fritz Ruhland (Rolf Weih). På slutten av filmen velger hun likevel lidenskapen, les: nazismens desperate forsvar av Tyskland. I "Eines Tages" overskygges dette subtile budskapet likevel av den store melankolien; ingen tror lenger på store ord og "løfter om kjærlighet", og Kirsten Heibergs sang i åpningen av filmen setter tonen: Hva skal hun gjøre? "Jeg står alene i denne store verden, som hver dag stiller meg nye spørsmål."
Sang: "Ich steh' allein in dieser großen Welt":
www.youtube.com/watch?v=K81dm1GEMrE
Hele filmen ligger her: www.youtube.com/watch?v=RA_TF3EEkRk
(Plakaten stammer fra årene etter krigen, da "Eines Tages", som en av få av Kirsten Heibergs filmer, ble frigitt av de allierte for offentlig visning i Tyskland.)