Kirsten Heiberg i tysk etterkrigsfilm
Kirsten Heiberg hadde fortsatt et navn i tysk film etter krigen. Men den tyske filmindustrien var stadig preget av nazismen, de fleste tyske filmarbeidere hadde sin bakgrunn fra de 12 årene under Goebbels. Det de kunne, var å lage melodramaer med nazistisk grunntone. Nazismen var nå forbudt av de allierte seierherrene, men de færreste tyske skuespillere, manusforfattere og produsenter tok noe egentlig oppgjør med sin fortid. De fortsatte å lage sine melodramaer som før. Mange tyske filmer fra denne epoken er følgelig preget av en dobbelhet, en følelse av avmakt og bitterhet over å ha tapt krigen, men ingen egentlig erkjennelse av hvorfor dette har skjedd. En slik film er "Furioso", hvor filmens hovedbudskap er at kjærligheten er en kraft så sterk at mennesker er villige til å begå de mest hensynsløse handlinger for å oppnå den. Og den som taper i kjærlighetens spill, kan dø som følge av det. Nettopp slik er kjærligheten, hevder Furioso. Etter en av karakterenes selvmord sier Isa (Kirsten Heiberg) til Peter (Peter van Eyck):
«Peter, du har ikke mer skyld i hans død enn jeg – eller Hilma. Hvis det overhodet er snakk om skyld. I så fall representerer enhver kjærlighet skyld.
Man kan ikke elske et menneske uten dermed å gjøre et annet ondt.»
Blir kjærligheten her likevel et bilde på nazismen?
www.youtube.com/watch?v=k7vanp3uBhU
